HVA ER GRØNN RESEPT?
Grønn resept, også kjent som økoterapi eller naturterapi,
er en form for terapeutisk praksis som involverer kontakt med naturen for å forbedre mentalt og emosjonelt velvære. Det kan ha ulike former, for eksempel å tilbringe tid utendørs, delta i aktiviteter som fotturer, hagearbeid eller rett og slett fordype seg i naturlige omgivelser. Naturterapi antas å redusere stress, angst og depresjon, og fremme en følelse av ro og velvære. Den anerkjenner naturens helbredende kraft og har som mål å fremme en dypere forbindelse mellom individer og den naturlige verden.
VI TILBYR
I en verden preget av konstante stimuli, høy hastighet og en overflod av informasjon, står menneskets nervesystem overfor utfordringer som det ikke nødvendigvis har utviklet seg for å håndtere. Vår moderne livsstil, som er fylt med stress, skjermtid, og en manglende tilknytning til naturen, er langt fra den miljømessige konteksten som menneskekroppen og nervesystemet har utviklet seg i gjennom tusenvis av år.
Det menneskelige nervesystemet har utviklet seg gjennom evolusjonen for å møte kravene i en verden der overlevelse var avhengig av fysiske utfordringer, jakt og samling av mat, og sosial interaksjon med en liten gruppe av jevnaldrende. Dette nervesystemet, som er tilpasset for å håndtere korte perioder med stress, har blitt overbelastet av den moderne livsstilens konstante påkjenninger.
​
En av de mest åpenbare utfordringene er den økte skjermtiden. Menneskekroppen har ikke utviklet seg for å tilbringe timesvis foran skjermer med kunstig blått lys som påvirker søvnmønstre og øyehelsen. Denne konstante eksponeringen for skjermer kan føre til søvnforstyrrelser, øyeplager og til og med påvirke den mentale helsen negativt.
I tillegg fører den moderne livsstilen til et konstant høyt stressnivå. Mens menneskekroppen er i stand til å håndtere korte perioder med stress, som å flykte fra rovdyr eller kjempe i kamp, er den ikke designet for den kroniske stressen mange opplever i dagens samfunn. Konstant press på jobben, økonomiske bekymringer og den konstante tilkoblingen til digital teknologi fører til en konstant utløsning av stresshormoner som kan være skadelige for helsen over tid.
​
En annen utfordring er den moderne dietten, som ofte er preget av bearbeidet mat med høyt sukker- og fettinnhold.
Mens menneskekroppen har utviklet seg til å være tilpasningsdyktig når det gjelder ernæring, er den moderne dietten langt fra det kostholdet våre forfedre hadde. Dette kan føre til en rekke helseproblemer, inkludert fedme, hjerte- og karsykdommer og diabetes.
​
Til slutt, den moderne livsstilen har ført til en økende avstand fra naturen. Menneskekroppen har utviklet seg i samspill med naturen, og tilknytningen til den har vist seg å ha positive effekter på både fysisk og mental helse. Mangel på naturlig eksponering kan føre til økt stress, angst og depresjon.
I sum viser dette hvordan den moderne livsstilen vi lever i dag, med sin økte skjermtid, kroniske stress, usunne kosthold og avstand fra naturen, kan være skadelig for menneskets nervesystem og generelle helse. For å fremme trivsel og velvære er det viktig å være bevisst på disse utfordringene og søke balanse mellom den moderne verden og kroppens naturlige behov. Her kan naturen være nervesystemets terapeut.
Nervesystemet
-kort forklart
Det sympatiske og parasympatiske nervesystemet utgjør det autonome nervesystemet, som regulerer kroppens funksjoner uten bevisst kontroll. Her er en kort forklaring på hva hvert system gjør:
​
-
Det sympatiske nervesystemet: Dette aktiveres i situasjoner med stress eller fare, og det mobiliserer kroppen for å takle utfordringer. Det øker hjertefrekvensen, utvider luftveiene, øker blodtrykket, og frigjør energi for å møte kravene til kamp eller flukt. Det kalles ofte for "fight or flight" responsen.
-
Det parasympatiske nervesystemet: Dette aktiveres når kroppen skal hvile, fordøye mat, og gjenopprette energi. Det senker hjertefrekvensen, øker fordøyelsesaktiviteten, og fremmer avslapning og hvile. Det kalles ofte for "rest and digest" responsen.
​
Sammen regulerer disse to systemene en rekke kroppsfunksjoner for å opprettholde balanse og tilpasse kroppens respons til ulike situasjoner.
Hva et høyaktivert sympatisk nervesystem kan føre til:
-
Hypertensjon (høyt blodtrykk)
-
Utmattelse
-
Panikklidelse
-
Generalisert angstlidelse (GAD)
-
immunsvikt
-
Fordøyelsesproblemer (feks IBS)
-
Vektøkning og metabolske problemer
-
Søvnforstyrrelser
-
Takykardi (hurtig hjerterytme)
-
Hyperhidrose (overdreven svetting)
-
Hjerte og karsykdommer
-
Depresjon
-
Muskel og leddsmerter
-
Posttraumatisk stresslidelse (PTSD): Overaktivering av det sympatiske nervesystemet spiller en rolle i utviklingen og opprettholdelsen av PTSD-symptomer.
-
Raynauds sykdom: Overaktivering av det sympatiske nervesystemet kan bidra til vasospasme i blodkarene, spesielt i fingre og tær.
-
Migrene og hodepine
-
Autoimmune sykdommer
-
Kreft (spesielt tarmkreft)
-
Overaktiv blære (OAB)
-
Gastroøsofageal refluks (GERD)
-
Hyperhidrose (overdreven svetting
​
Disse tilstandene reflekterer den komplekse interaksjonen mellom det sympatiske nervesystemet og kroppens funksjoner, og hvordan overaktivitet i dette systemet kan resultere i en rekke helseproblemer.
Grønn læringsarena
Å bruke naturen til skolelæring, ofte referert til som "utendørs undervisning" eller "stedsbasert læring", er en kraftig tilnærming som integrerer naturlige miljøer i utdanningsprosessen.
​
Rapporter og referanse på utførte oppdrag kan fremvises ved forespørsel
Ta kontakt for mer informasjon
​
Grønn læringsarena tilbyr en rekke fordeler for elevene:
1. Hands-on læring: Naturen gir et rikt, sanserikt miljø for læring. Studentene kan samhandle direkte med naturlige elementer, planter, dyr og økosystemer, noe som kan utdype deres forståelse av fag som biologi, økologi og miljøvitenskap.
2. Miljøbevissthet: Det fremmer en følelse av miljøforvaltning og en større forståelse for den naturlige verden. Denne bevisstheten er avgjørende for å bygge en bærekraftig fremtid.
3. Holistisk utvikling: Utendørs læring støtter fysisk, emosjonell og sosial utvikling. Det oppmuntrer til fysisk aktivitet, stimulerer kreativitet og fremmer teamarbeid og sosiale ferdigheter.
4. Forbedret konsentrasjon og engasjement: Å tilbringe tid i naturlige omgivelser har vist seg å forbedre fokus og redusere mental tretthet, noe som potensielt kan føre til økt akademisk ytelse.
5. Relevans for læreplanen: Mange akademiske emner kan effektivt undervises utendørs. For eksempel kan matematikk involvere måling og geometri ved bruk av naturlige elementer, og språkkunst kan inkludere naturinspirert skriving.
6. Problemløsning og kritisk tenkning: Naturen byr ofte på utfordringer og muligheter for problemløsning, noe som oppmuntrer til kritisk tenkning og kreativitet.
7. Redusert stress og forbedret velvære: Å være i naturlige miljøer har vært knyttet til reduserte stressnivåer, forbedret mental helse og forbedret generell velvære. Dette kan positivt påvirke elevenes læringsberedskap.
8. Kulturelle og historiske forbindelser: Naturlige miljøer har ofte kulturell og historisk betydning. Å utforske disse aspektene kan gi en rikere forståelse av lokal historie og kultur.
9. Utdanning om bærekraft: Det tilbyr en ideell plattform for undervisning om miljømessig bærekraft, bevaring og virkningen av menneskelige aktiviteter på naturlige systemer.
10. Motivasjon og interesse: Mange elever synes utendørs læring er engasjerende og motiverende, noe som kan føre til økt entusiasme for læring generelt. Implementering av naturbasert læring kan innebære ekskursjoner, utendørs klasserom, turer i naturen eller til og med å lage utendørs læringsrom på skolens område. Det er viktig å sikre sikkerhet og tilgjengelighet, samt å tilpasse friluftsaktiviteter med pedagogiske mål og standarder. Samlet sett gir det å innlemme naturen i utdanningen et dynamisk og berikende læringsmiljø som kan ha langvarige positive effekter på elevenes faglige prestasjoner og personlige utvikling.
​
​